Ikke glem forbrukermakten!

Noen har kanskje opp gjennom årene lurt på hvorfor Fremskrittspartiet har et rødt eple som med en F i seg som logo. F-en er jo ganske åpenbar, men resten av logoen er kanskje litt ukjent for noen. Svaret baserer seg på hele grunntanken i Fremskrittsbevegelsen, nemlig det å se enkeltmennesket i samfunnet og hvor betydningsfulle vi enkeltmennesker er. Eplet er en typisk handelsvare og symboliserer den makten hver og en av oss har som forbrukere. Forbrukermakten kan endre et helt samfunn, hvis man evner å bryte ut av gamle vanemønstre.

Det er ingen tvil om at det er hard konkurranse på dagligvaremarkedet i Norge. Tine samvirkeselskap har den største markedsandelen på meieriprodukter, Gilde har den største markedsandelen på kjøttprodukter, Coca Cola er størst i brusmarkedet mens NorgesGruppen har den største markedsandelen i, ja, stort sett alt annet med sine 41,2 prosent markedsandel. Disse store produsentene og grossistene bestemmer stort sett hva vi vanlige forbrukere får i oss, så sant vi ikke selv tar et aktivt valg om å handle andre produkter. Rema 1000 og Reitan-gruppen er den eneste reelle dagligvare-konkurrenten mot "de aller største". Det betyr at når du handler på Rema 1000 er du med på å holde prisene i Norge nede, fordi konkurransen opprettholdes. Tror du Kiwi ville vært like billig i dag, hvis ikke det hadde vært for at vi har Rema 1000 som en stor billigkjede-konkurrent? Neppe. Det er verdt å tenke på.

Oslo 20110629
Matvaretest. Pristest av dagligvarer kjøpt på bensinstasjoner.
Kaffe, cola, ketchup, Litago, lettmelk, egg, kaviar, pizza, pølser, fløte.
Foto: Trond Solberg / VG

Men fortsatt har et få knippe mennesker stor makt over mat-markedet i Norge.

For å ta et eksempel. Har du tenkt over at når du går inn i en Kiwi-butikk for å kjøpe kaffe, så er det samme produsent bak kaffemerkene Ali og Evergood? De markedsføres forskjellig, men har nøyaktig samme eier. Joh. Johannson er navnet. Denne familien eier også store deler av NorgesGruppen, som da også eier Kiwi. Og Meny, Joker og Spar. Alle "Trumf-butikkene". I alle disse butikkene finner du Ali og Evergood, men ikke Kjeldsberg kaffe slik som du finner på Rema 1000. Hvorfor er det slik? Jo, fordi NorgesGruppens butikker naturligvis velger de produktene de selv produserer til å ligge i hyllene sine. Så hvis du vil ha et reelt alternativ når du handler ulike varer, er det viktig å tenke litt over hvilken butikk man handler i fra gang til gang, og hvilket merke man velger. Og du tror kanskje First Price er et eget merke? Nei, det er det ikke. Det er billigmerket til NorgesGruppen. Det samme er merket Eldorado.

For øvrig eier Tine store deler av både Fjordland, Diplom-Is og Sunniva Juice. Her er det også verdt å tenke over hvilke alternativ man har, for eksempel Hennig Olsen Is.

Hvem er så konkurrentene?

I meieri-bransjen finner vi som regel konkurrentene side om side. Tine Meierier prøver å vinne forbrukerens gunst om melk ved siden av konkurrenten Q-meieriene. Febrilsk prøver Synnøve Finden det samme om spesielt ost og yoghurt. Når jeg skal handle ost handler jeg alltid Synnøve Findens ost, først fordi jeg ville ta et aktivt valg, men så fordi jeg fant ut at jeg rett og slett likte den bedre enn Tines Norvegia-gulost. Samboeren min foretrekker Tines Jarlsberg-ost, mens jeg like godt kan spise Synnøve Findens Kongsgård-ost når den smaken først skal på bordet. Gulost er ikke gulost, har jeg hørt.  

Oskar Sylte mineralvannfabrikk er en Molde-basert brusfabrikk som produserer litt annerledes brus enn hva man ellers kanskje er vandt med. Brus med pære-, ananas- og bringebærsmak er ikke akkurat hva man kanskje er mest vandt til, men smakene er noe av det bedre innen brus vi har å by på i dette landet. Nylig kom det frem at Oskar Sylte sliter økonomisk etter at en avtale med Ringnes gikk ut. Det betyr at hvis Oskar Sylte skal overleve også neste år må vi som forbrukere tenke over nettopp dette. Hvis du aldri har prøvd Syltes brus bør du i det minste prøve en av smakene, særlig nå når solen stikker frem.

En forbruker skal selvsagt ikke velge produsent kun for å opprettholde konkurransen. Det blir kunstig og er ingen god løsning for markedet. Men hvis alle forbrukere tenkte litt mer over hva vi faktisk kjøper, kan det ha en stor betydning for fremtidens dagligvaremarked. Vi forbrukere må være bevisste. Hvis Q-meierienes melk er bedre eller like god som Tines melk, hvorfor ikke da velge Q? Og hvis Synnøve Findens gulost er like god eller bedre enn Tines Norvegia, ja hvorfor ikke da velge den? Og, hvis du vil ha noe annen brus på markedet enn Coca Cola og Pepsi for framtida, ja da må du ta et aktivt valg om hvilken brus du faktisk kjøper når brusen først kjøpes. Vær bevisst.

Hvem vet, kanskje du blir overrasket over mangfoldet av produkter, selv i lille Norge.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits