hits

april 2017

Vær så snill, kan vi droppe vorspielet?

Vorspielet er en særegen del av norsk kultur. Målet er som oftest å bli såpass godt beruset at den etterfølgende byturen ikke skal koste en liten formue. Resultatet av dette er at vi drikker noe sterkt, vi drikker det mye og vi drikker det fort. Folk kommer stupfulle på byen og lager problemer både for seg selv og andre.

Så når Politidirektoratet satte ned foten for medbrakt alkohol på russetreff, var resultatene forutsigbare. Under helgens landstreff på Fredriksten festning var det full fest som vanlig, men denne gangen utenfor gjerdene. - Vi sitter med følelsen av at vi flyttet festen og problemene ut, sier arrangøren, Lasse Kjønigsen, til Halden Arbeiderblad.

I løpet av helgen ble det solgt 47.500 alkoholenheter på festivalområdet. Det høres kanskje mye ut, men fordelt på 8000 russ over to dager, tilsvarer det kun tre alkoholenheter. Da er det ganske åpenbart at brorparten av konsumet foregikk utenfor festivalområdet. Jentene fra russebilen Imperial City kunne fortelle at mange hadde parkert bilene på utsiden, slik at de kunne «gå ut i fem minutter for å drikke seg kjempefulle». Ikke bare er det patetisk at russ skal gå i skytteltrafikk ut og inn av russetreffet for å drikke, det kan også være være ganske farlig.

På innsiden av landstreffet på Fredriksten var det 60 innleide sikkerhetsvakter, 40 førstehjelpere fra Røde Kors og 40 natteravner, i tillegg til 14-16 politifolk og 25 egne vakter. I områdene på utsiden var det ingen. Ingen som sjekker russen for våpen og farlige gjenstander, ingen som passet passer på om det skulle oppstå voldelige situasjoner, ingen som lyser deg i ansiktet og spør om det er frivillig sex. Med andre ord: Det minnet mer om et alminnelig norsk vorspiel.

Jeg tror ikke russetiden blir tryggere dersom vi fortsetter denne praksisen. Vi vil heller se flere russetreff som Fredriksten, preget at lange vorspiel og ukontrollerte omgivelser. La heller  russen vandre inn på treffet med en sixpack under armen. Så kan de drikke på innsiden, i sitt eget tempo, under trygge omgivelser. For guds skyld, ikke la oss dra med den forferdelige vorskulturen vår inn i russetiden.

Vil du betale mer i skatt, Støre?

OSLO 20170421.
Ap-leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik før hennes tale på Arbeiderpartiets landsmøte 2017 i Folkets Hus fredag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Arbeiderpartiets landsmøte er i gang, og tåkefyrsten Jonas Gahr Støre har allerede rukket å lire av seg en rekke meningsløse meninger om rikets tilstand. Tirsdag sa han til Nettavisen at han føler det er dypt urimelig at noen med hans økonomiske situasjon har opplevd skattekutt. Det er selvsagt lov for en Ap-leder å ha 2,9 millioner i inntekt og formue på 65 millioner kroner, men en kan undre seg over hvorfor Jonas selv ikke har tatt initiativ til å bidra mer til fellesskapet.

Støre er ingen helgen; han er som de fleste andre. Han vil ha mest mulig kroner i sin egen lommebok, og unngå unødvendige utgifter. Det er derfor ikke overraskende at han har bedrevet skatteplanlegging, slik Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har skrevet det så godt på sin blogg. Men det som nå er så flott er at FrP i regjering har kommet Støre personlig i møte: Regjeringen åpner nemlig for at han, og andre i hans sko, skal ha mulighet til å betale mer i skatt enn de allerede betaler, dersom de selv ønsker det. Dette skulle man tro det var full jubel for i Arbeiderpartiet.

Men neida. Aps finanspolitiske rådgiver Harald Jacobsen kaller forslaget om å betale mer i skatt, dersom man selv ønsker det, for et "idiotiutspill fra FrP". Dette bekrefter at tvang er det eneste virkemiddelet Arbeiderpartiet vil være bekjent av. Dersom Støre hadde hatt et reelt ønske om å betale mer i skatt ville han ha jublet for denne muligheten, men det gjør han altså ikke. Så hvor er denne dype urimeligheten i skattekutt, hvis han selv ikke ønsker å endre på det? Når en mann av Oslo-elitens indre krets prøver å blidgjøre fabrikkens fagarbeider, skinner det ofte gjennom.

Arbeiderpartiets skattepolitikk er arbeidsfiendtlig for landets arbeidere, og er en farlig vei å gå dersom vi ønsker et stabilt arbeidsmarked som sikrer flere arbeidsplasser. Arbeiderpartiets valgløfte, en skatteøkning på 15 milliarder kroner, vil øke skattebyrden for alle i samfunnet, inkludert bedriftene. Når bedrifter må betale mer i skatt, har de mindre muligheter for å ta risiko, utvide seg og ansette folk. Er det dette norske arbeidere trenger? Det tror ikke jeg.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En billionplan for Norge

I dag la regjeringen frem Nasjonal Transportplan for 2018 ? 2029. Planen skal legge grunnlaget for de samferdselsprosjektene som vil bli prioritert de neste 12 årene. For deg som kjører bil, tar bussen, toget eller skal ut å fly, har denne planen mye å si.

Allerede før fremleggelsen signaliserte lekkasjene tre ting: En historisk satsing på Norge, de «umulige» prosjektene blir mulige og hele landet skal bygges - for alvor. Transportplanen gjenspeiler at regjeringen prioriterer samferdsel, med ramme på (nesten) en billion kroner.

En billion kroner gir en historisk satsing på alle områder innen samferdsel, der rekordmange viktige prosjekter endelig skal bygges. Når prosjektene er gjennomført er landet blitt bundet sammen, reisetidene er blitt kraftig redusert og vi sitter igjen med et Norge som er rustet for fremtiden.

Det er en myte at transportplanen handler kun om bil og vei. Det skal satses 400 milliarder kroner kun på jernbane, byene får historiske kollektivinvesteringer. Blant annet en helt ny t-banetunnell i Oslo. Hverdagsreiser er en stor del av livet til oss unge. Forutsetningen for at unge skal reise trygt til skolen, jobb og fritidsaktiviteter, er nettopp god infrastruktur. Derfor er dette en plan som også gir unge reisende en bedre hverdag.

Da Arbeiderpartiet satt i regjering var det ingen satsing på infrastrukturen. Toget sto stille, veien forfalte og viktige prosjekter ble skjøvet under teppet. Straks FrP kom i regjering ble den gamle rødgrønne transportplanen overoppfylt, og det merker trafikantene i dag. Nå som vi har fremlagt vår egen transportplan er ambisjonene - mildt sagt - hevet.

Jeg er stolt av at FrP i regjering legger frem tidenes transportplan, som kommer til gode for folk og næring, både i byene og distriktene. Ja, nå har vi endelig en billionplan for Norge.